For drøye 100 dager siden sådde jeg mine aller første frø. Jeg valgte middagsblomster (har hørt at noen kaller de «solblomster»), fordi jeg synes de er så vakre og er ofte vanskelige å få tak i på hagesentrene. Jeg tror kanskje det skyldes at de er så unseelige når du kjøper dem. De roper ikke akkurat «kjøp vakre meg!». Man må vite hvordan de kommer til å se ut senere, man må like mye farger og man må tåle at man ikke vet hvilke farger som kommer. Men altså, i mars kjøpte jeg aller siste frøposen med middagsblomstfrø på det lokale hagesenteret, og sådde for første gang. Etter spiring satte jeg pottene i kjelleren, og hang opp en en gammel lysrørkasse over. Når jeg priklet, og helt til jeg plantet ut var stilken utrolig tynn (ikke stort tykkere enn en sytråd i overgangen jord/luft), så jeg var ikke helt sikker på hvordan dette gikk. Skulle de virkelig være så tynne? Men det ble hvert fall veldig mange. Langt mer enn jeg hadde tenkt… Nå har jeg dem i bed, i potter og både i Molde og på Ona. Når jeg dro på ferie for ca 10 dager siden hadde det kun tittet frem 3-4 blomster. Men plantene så i det minste lubne og spreke ut. Når jeg nå kom hjem fikk jeg rikelig belønning! 100-vis av middagsblomster åpner seg når sola skinner 😃 Jeg tror nok at middagsblomster er enkle å så selv, men jeg er allikevel veldig stolt av mitt aller første «så-prosjekt». Neste år skal det bli flere sorter!! Tips meg gjerne om andre sommerblomster som er relativt enkle å så selv.
Her står mange i kanten av et staudebed. Jeg synes de fungerer bra som kantblomster. Lenger bak, i bedet ved garasjen, skimtes hvite pioner i knopp. Gleder meg!
Nærbilde av fargerike middagsblomster. Dersom du helst vil ha kontroll på fargene, og liker de mer dempede tonene eller kun rent hvitt, er ikke dette blomstene for deg. Men jeg synes jeg får energi av de fargerike blomstene. De åpner seg kun når det er sol 🌞
gerdmarit 