Min hage på Ona er ikke fantastisk (langt ifra), men Ona er fantastisk! Ona er et gammelt fiskevær og kjent for Ona fyr. Fyret er et flott og markant landemerke på toppen av øya, og har gitt trygghet for sjøfarende på Romsdalskysten helt siden 1867. Til huset vårt hører en liten hage. Når vi kjøpte huset her for 15 år siden ble vi fortalt at her pleide Onas fineste hage å være. To enslige, gamle søstre hadde hatt huset og likte å ordne i hagen. Nå er den langt fra finest på Ona lenger. Det er vanskelig å holde den fin når vi er her såpass sjelden. Men jeg liker allikevel å pusle i den lille hagen når jeg er her. 

 

Huset er opprinnelig fra 1700-tallet, men ombyygd etter 2.verdenskrig. Vi har et bilde av det slik det så ut på 1930-tallet (foto: Birkeland). Sjarmerende, ikke sant?

  

Men til hagen! Her synes jeg det passer med gamle stauder og sommerblomster. Kan liksom ikke komme med et flettet piltre her (men kjøpte akkurat et til terrassen hjemme!). Her har jeg dagliljer, vårvortemelk, middagsblomst, ringblomst, stemor mm. De må plantes/sås i bed. Jeg har prøvd å ha krukker her, i form av en halv gammel tønne og sinkbøtter o.l (må jo passe inn i miljøet). Men enten drukner blomstene eller tørker ut, så man må nok begrense seg til å ha krukket der man kan passe på dem. Det kan gå mange uker mellom hver gang vi er her. 

I dag er det en nydelig dag på Ona. Sol fra skyfri himmel og deilig temperatur i solveggen. Jeg har ryddet i et smalt bed ved trappa, og gitt det ny, god jord og plantet noen sommerblomster og en persille. Det er tidlig å sette ut sommerblomster, men jeg må jo gjøre det når vi er her. Stemor vil nok gå helt bra. Håper også at margerittene greier seg. Satte også ned noen hjemmesådde små middagsblomster (ikke på dette bildet). Det er nok i dristigste laget 30.april, men jeg har så mange at jeg heller får sette ned noen nye senere hvis disse ikke greier seg. Middagsblomster må jeg ha her! 

 

Den lille plenflekken er et kapittel for seg. Det er veldig mye løvetann her på øya, og det preger også all plen. Men den får være som den er. Vi er i grunn fornøyd hvis vi får klipt den av og til. Det har vært ganger den når oss til knes når vi kommer hit….

  

Som sagt synes jeg gamle stauder passer her. Men de må nok tåle litt sjøsprøyt. Havet er like ved, og det kan være værhardt her. Jeg har prøvd med løytnantshjerte, men den stauden kom bort. Jeg vil gjerne også prøve pion her. Ellers vil jeg gjerne ha tips om gamle stauder som går godt i værhardt kystklima.

På Ona står veldig mange hus tett i tett. Vårt hus til høyre, og vår hyggelige svensknorske nabo Randi sitt hus, og inngangsdør, til venstre 😃

  

Jeg velger meg april, sa Bjørnstjerne Bjørnson, for «i den blir somren til«. Jeg synes også april er flott måned, men her i Molde byr slutten av april på en ny, liten vinter dette året. Akkurat nå laver det ned store «snøkjerringer» utenfor stuevinduet her. Akkurat slike store, flotte flak som man ønsker å se i lufta 24.desember, men ikke 24.april! 

Snø nå var slett ikke med i mine (hage)planer…. Må bare vente med å nyte både hagearbeidet og hagelivet. Har heldigvis bare satt ut noen få stemor ennå, og de er tøffe planter som sikkert tåler dette været.

  

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,

i den det ny får feste;

Det holder litt rabalder,-

dog fred er ei det beste,

Men at man noe vil.
Jeg velger meg april,

Fordi den stormer, feiet,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eiet,

Fordi den krefter veltet,-

i den blir somren til!
Dikt av Bjørnstjerne Bjørnson

Vi har en god del plen i hagen, og den er ikke særlig vakker. Humpete og med MYE mose. Vi har bodd her fire somre nå, uten å ha gjort noe annet enn å gjødsle litt sporadisk og klipt når vi har måttet. Jeg kunne godt tenkt meg mindre plen og har noen planer som vil hjelpe på, men mye vil uansett bli igjen. Særlig på forsiden av huset, ned mot veien. I går kjøpte jeg en «vertikalskjærer» som skal hjelpe mot mosen. Den ser ut som en gressklipper, men har en slags trommel med blader som skjærer seg ned i plena. Da får plenrøttene mer luft, og skjæreren river opp mosen. I dag har jeg kjørt over hele plena, og jammen ble det mye mose! Særlig rundt plommetreet (mose trives i skygge). Bildet viser all mosen ved treet før jeg har raket den sammen. 

Investering i redskapet, en hel dag med «skjæring», raking og samling av all mosen og en tur på fyllinga over helga for å levere. Deretter gjødsling med hønsegjødsel (skal være bra for å forhindre mose, har jeg hørt). Puh..! Jeg håper plena vil takke meg, og fremstå finere enn før når sommeren kommer. Fordi jeg fortjener det…!

  

Da har det gått ca 3,5 uker siden jeg sådde frø til middagsblomster. Jeg har nå priklet, også det for aller første gang 🙂 Frøene hadde jo vokst, men stengslene var lange og tynne som sytråd. Akkurat nå er jeg ganske skeptisk til hele prosjektet. Men kan ikke gi opp! Har nå ca 60 små potter med slappe, lange og tynne «middagsblomstbarn», og jeg har ikke helt gitt opp håpet om at de skal stå bugnende vakre i løpet av sommeren. De står fortsatt i kjelleren i ca.15 grader under en gammel lyskasse med to lysrør. Det er kanskje ikke nok lys? Det er ikke blank skjerm på den heller, bare hvit. Jeg tror snart jeg skal prøve å sette plantene ut på verandaen på dagtid. Det må vel gå bra om jeg tar de inn på kvelden? Om det ikke går bra har jeg hvert fall lært noe, og neste år kan jeg mer. Da vil jeg prøve flere sorter. Kanskje også noe grønnsaker?

  

Kampen mot sneglene er i gang! Her i Molde plages vi med snegler, og jeg merker at i vår hage er det aller verst på baksiden av huset. Det er mot nord, minst sol, mest fuktig og mest rotete. Nå skal det ryddes og tørkes ut. Første oppgave er å få vekk duken. Bruk av duk på jorda er effektivt mot ugress, men det er tydeligvis en gave til brunsneglene! Nå vil jeg ha den vekk. Bare se hvordan det ser ut når jeg snur duken; snegler og masse snegleegg! Jeg var nøye med å plukke vekk alt jeg fant av både snegler og egg under både duk og steiner. Jeg tror jeg fikk tatt knekken på hundrevis av kommende snegler. Ikke akkurat den hyggeligste hagejobben, men allikevel veldig tilfredsstillende å få «første seier» over sneglene.