Knopper skaper gode forventninger!

Det er så koselig å vente på at favorittplantene skal slå ut i full blomst. Minner litt om førjulstiden, der man kan kjenne på den gode følelsen av å glede seg til det som kommer 🙂 Nå går jeg og kikker på pionknoppene hver dag. Jeg har ikke telt, men vil tro at jeg har nærmere 200 små og store knopper nå. De fleste skal bli store, fylte hvite eller rosa blomster. Også et par pioner jeg flyttet i fjor ser ut til å ha greid seg bra. Småmaur er også glad i disse knoppene!


Klematis har jeg ikke mye av, men noen kommer nå med fine knopper og den aller første åpnet seg i dag. Den skaper forventning om frodighet!


Og så er jeg så stolt av mine første «hjemmesådde» middagsblomster! Jeg sådde frø inne i kjelleren i vinter, og de første blomstene titter nå frem 🙂 Jeg var i ivrigste laget, så jeg har massevis av dem i både potter og bed. Er spent på hvordan det ser ut om 2-3 uker. De skaper gode forventninger!

Digg med egen salat – for første gang!

Akkurat nå kan jeg ikke forstå hvorfor jeg ikke har laget en liten kjøkkenhage før! Det var jo så enkelt å dyrke plukksalat. Og så digg det er å bare gå rett utenfor døra og hente frisk, fin og økologisk salat 🙂 

Jeg sådde noen rekker med frø (sikkert altfor tett), og noen uker etter er det bare å gasse i seg plukksalat, ruccola, dill og persille. Nam!

På verandaen, mot sør, har jeg et to store potter med tomatplanter. Bladene har blitt solbrente og dårlige, men det ser ikke ut som tomatene lider av det? Det er forsøket verdt, tenker jeg!


I tillegg har jeg noen urter i en sinkbalje. De skal få en bedre plass å bo etterhvert, har jeg tenkt. 


Neste år skal jeg prøve flere sorter! Det er nok fort å få «dilla». Og kanskje fort gjort å få FOR stor avling på en gang? Pytt, pytt, får heller gi bort da!

En titt på det som er på det vakreste akkurat nå!

Jippi! Fjerde lørdag på rad med flott vær og sol, her hos oss. Etter en travel uke er det utrolig deilig når fridagen byr på sol og finvær. Jeg har tatt en runde med kamera for å forevige de blomstene som er fine akkurat nå. Juni byr på mye. Her er et lite knippe 🙂

Denne har jeg i en ampel ved utgangsdøra:

Prydløk (allium) satte jeg for første gang i fjor høst. jeg vet ikke helt hva denne heter. Eneste pakka jeg fant på gartneriet het bare «allium mix» (kunne jo stått hva det var mix av!?).  Jeg skal definitivt kjøpe flere alliumer. Vil gjerne ha noen som er høyere. Mine varierer i høyden, fra ca 40 cm til ca 80 cm, og har tre forskjellige farger (hvit, lys lila og mørk lilla). Her er et par nærbilder:

I hjørnet ned mot veien ser det riktig hyggelig ut nå. Løytnantshjertene er på hell , men de blå blomstene (som jeg ikke vet hva heter) er på sitt fineste akkurat nå. Dessverre er denne planten veldig «slengete» (blir liksom et stort hull i midten av den) og så liker brunsneglene den altfor godt. Jeg vil derfor ikke ha den i bed, men i hjørnet nederst i hagen skal den få stå.

Langs veien opp til huset velter disse lave, hvite, små skjønnhetene seg utover . Vakkert, ikke sant?

Og et nærbilde av en liten skjønnhet som lyser opp på baksiden av huset.

Og til slutt noen som ikke er på sitt fineste ennå, men som jeg gleder meg til kommer! En av mine mange pioner, med en klematis bak. Begge er blant mine favoritter!

Vårvortemelk og ildvortemelk

Jeg har nesten «alltid» kjent til vårvortemelk. Tror faktisk det var den aller første stauden jeg kunne navnet på. Vi hadde en stor plante i hagen i mitt barndomshjem, og jeg syntes den hadde så rart navn. Det synes jeg jo egentlig ennå 🙂 Men jeg liker den svært godt, og har plantet den flere  steder jeg har bodd og i den lille hagen ved fritidshuset vårt på Ona fyr. Jeg liker best «ryddige» stauder. Altså de som holder seg på plass og ikke velter utover for mye. Vårvortemelk er på sitt fineste nå i juni mens den lyser opp i hagen med sin gule farge. Det gule er egentlig ikke blomster, men høyblad. (På samme måte som det røde på julestjernen ikke er blomster.) Men vårvortemelk er fin også resten av sommeren, der den står som en samlet tue. På høsten kan den få fine høstfarger. 

I vår nåværende hage fant jeg et par stauder med brunrøde blader og unseelige blomster. Da vi måtte fjerne et bed i fjor (pga en gravemaskin som skulle inn i hagen), så laget jeg et nytt, rundt bed midt på plena. De brunrøde staudene plantet jeg sammen midt i dette nye bedet, da jeg synes de gir en fin bakgrunn og kontrast til alt det grønne. Jeg har ikke visst noe om hva den heter. Ikke tenkt stort på det heller, men nå var det noen som fortalte meg at den skal hete ildvortemelk. Den ser ut til å frø seg kraftig (det har jeg aldri merket med vårvortemelk) og er stor. Siden den la seg for mye over noen liljer plukket jeg litt av den. Det kom hvit veske ut av stilkene. Tror jeg da forsto hvor navnet «melk» må komme fra!? Men vorte? Kanskje det har vært et kjerringråd å gni denne hvite vesken på vorter? Eller er dette bare noe tull jeg dikter opp i eget hode…:-) Vel, vel, jeg trives i alle fall godt med mine vortemelk-planter.