Glemmer lett snøen som falt i fjor

Med litt forskrekkelse sto jeg opp i dag til en hage og utsikt dekt av snø. Lite fristende å gå ut å «pusle» i hagen slik det nå ser ut.

 
Min første tanke var at dette var jo veldig spesielt, så sent i april! Men en titt tilbake på bildene fra i fjor viste at det var jo samme været 24.april 2016.  Selvfølgelig! Egentlig er et snøfall i april helt vanlig, hvert fall hos oss. Her ser du  «snøen som falt i fjor». Og stemorsblomstene greide seg utmerket, som de tøffingene de er. 


Men snøen går nok fort bort! I mellomtiden skal jeg drømme om hagestuen/glassverdanen/drivhuset jeg ønsker meg 🙂 Og kikke litt på hvordan det går med tomatplantene. I går potter jeg om busktomatene. Har ikke prøvd busktomater før, men vi ha de på verandaen i potter. Har forstått jeg må huske å ikke «tyve» dem. 

Mitt lille «så frø selv»-prosjekt. Et lite hakk videre fra i fjor

I fjor sådde jeg mine aller første frø inne i mars. Det var middagsblomster. De var enkle å få til, og ga masse fargerike blomster i hagen. Fine, ikke sant?

 

For meg ga det økt hageglede å ha sådd de selv 🙂 I år tenkte jeg å ta mitt lille prosjet et hakk videre, og så frø jeg sanket fra blomstene i fjor. Jeg har ingen erfaring med dette, men jeg tørket blomstene, plukket ut frøene (som er bittesmå – mindre en valmuefrø!) og lagret de over vinteren i et kaffefilter. Nå er jeg spent på om de vil spire.  


Satser også på å så tomater og chili selv i år. I fjor kjøpte jeg et par tomatplanter på gartneriet, og hadde de inne først og senere på verandaen. De greide seg godt og allerede i slutten av juni hadde vi de første modne cherrytomatene. I år vi jeg prøve flere sorter.  Kommer «plutselig» tilbake med mer om tomater:-)

Gleder meg til våren!
 

«En hageentusiasts fortvilelse»

… sa min mann når jeg «sutret» litt over hvordan min Surfinia så ut etter en ukes tid med sammenhengende (styrt)regn. Jeg tok bilde av den 1.august (venstre) og nytt bilde i morges (høyre). Men det dårlige humøret varte heldigvis ikke lenge. Særlig ikke siden vi endelig fikk sol og finvær igjen, og dagens søndagstur varte mange timer. Vi fikk god trim, hyggelig familiesamvær, en drøy kilo multer og tre-fire kilo blåbær. Nå er lunken blåbærpai med vaniljeis fortært og på TV spiller håndballjentene mot Romania i Rio. Livet er ikke det værste man har, nei 🙂

Fint med rosa nyanser mot hvitt! 

Jeg er ikke helt «rosa-typen», men gjør så absolutt et unntak når det gjelder blomster 😃 Jeg synes rosa blomster mot hvite vegger er nydelig, forfriskende og sommerlig. Dagens lille runde i hagen ga flere eksempler. 

Først min manns rose. Han har fødselsdag i slutten av juli, og fikk noen rosebusker i presang den sommeren vi flyttet inn for 4 år siden. De står mot den hvite murveggen på garasjen. Langs veggen der har vi nesten bare rosa blomster 😃   

Ved siden av er de første blomstene på høstfloksen i ferd med å titte frem. 

Og den rosa astilben er veldig fin nå. Bak sees en klematis jeg ikke vet hva heter. Den har rosa/lilla blomster. Det er massevis av knopper på den. Håper den vil blomstre fra nå og til frosten kommer!   

Ved verandaen, over nedgangen til kjellerboden, har jeg en rosa surfinia. Den er kjøpt på Haukebø Gartneri. De er veldig flink med surfinia, synes jeg. Jeg burde nok ha vært flinkere til å plukke visne blomster på den, men siden jeg da enten må henge over verandarekkverket eller finne en stige eller krakk så blir det ikke. Og det går helt greit allikevel. Den har ikke stoppet å blomstre for det. Jeg har gitt den stor potte med god jord (mye kugjødselkompost). Den har takket for det! 

 

Har sådd mine aller første frø – og fått rikelig med middagsblomster!

For drøye 100 dager siden sådde jeg mine aller første frø. Jeg valgte middagsblomster (har hørt at noen kaller de «solblomster»), fordi jeg synes de er så vakre og er ofte vanskelige å få tak i på hagesentrene. Jeg tror kanskje det skyldes at de er så unseelige når du kjøper dem. De roper ikke akkurat «kjøp vakre meg!». Man må vite hvordan de kommer til å se ut senere, man må like mye farger og man må tåle at man ikke vet hvilke farger som kommer. Men altså, i mars kjøpte jeg aller siste frøposen med middagsblomstfrø på det lokale hagesenteret, og sådde for første gang. Etter spiring satte jeg pottene i kjelleren, og hang opp en en gammel lysrørkasse over. Når jeg priklet, og helt til jeg plantet ut var stilken utrolig tynn (ikke stort tykkere enn en sytråd i overgangen jord/luft), så jeg var ikke helt sikker på hvordan dette gikk. Skulle de virkelig være så tynne? Men det ble hvert fall veldig mange. Langt mer enn jeg hadde tenkt… Nå har jeg dem i bed, i potter og både i Molde og på Ona. Når jeg dro på ferie for ca 10 dager siden hadde det kun tittet frem 3-4 blomster. Men plantene så i det minste lubne og spreke ut. Når jeg nå kom hjem fikk jeg rikelig belønning! 100-vis av middagsblomster åpner seg når sola skinner 😃 Jeg tror nok at middagsblomster er enkle å så selv, men jeg er allikevel veldig stolt av mitt aller første «så-prosjekt». Neste år skal det bli flere sorter!! Tips meg gjerne om andre sommerblomster som er relativt enkle å så selv. 

Her står mange i kanten av et staudebed. Jeg synes de fungerer bra som kantblomster. Lenger bak, i bedet ved garasjen, skimtes hvite pioner i knopp. Gleder meg!


Nærbilde av fargerike middagsblomster. Dersom du helst vil ha kontroll på fargene, og liker de mer dempede tonene eller kun rent hvitt, er ikke dette blomstene for deg. Men jeg synes jeg får energi av de fargerike blomstene. De åpner seg kun når det er sol 🌞

Knopper skaper gode forventninger!

Det er så koselig å vente på at favorittplantene skal slå ut i full blomst. Minner litt om førjulstiden, der man kan kjenne på den gode følelsen av å glede seg til det som kommer 🙂 Nå går jeg og kikker på pionknoppene hver dag. Jeg har ikke telt, men vil tro at jeg har nærmere 200 små og store knopper nå. De fleste skal bli store, fylte hvite eller rosa blomster. Også et par pioner jeg flyttet i fjor ser ut til å ha greid seg bra. Småmaur er også glad i disse knoppene!


Klematis har jeg ikke mye av, men noen kommer nå med fine knopper og den aller første åpnet seg i dag. Den skaper forventning om frodighet!


Og så er jeg så stolt av mine første «hjemmesådde» middagsblomster! Jeg sådde frø inne i kjelleren i vinter, og de første blomstene titter nå frem 🙂 Jeg var i ivrigste laget, så jeg har massevis av dem i både potter og bed. Er spent på hvordan det ser ut om 2-3 uker. De skaper gode forventninger!

Digg med egen salat – for første gang!

Akkurat nå kan jeg ikke forstå hvorfor jeg ikke har laget en liten kjøkkenhage før! Det var jo så enkelt å dyrke plukksalat. Og så digg det er å bare gå rett utenfor døra og hente frisk, fin og økologisk salat 🙂 

Jeg sådde noen rekker med frø (sikkert altfor tett), og noen uker etter er det bare å gasse i seg plukksalat, ruccola, dill og persille. Nam!

På verandaen, mot sør, har jeg et to store potter med tomatplanter. Bladene har blitt solbrente og dårlige, men det ser ikke ut som tomatene lider av det? Det er forsøket verdt, tenker jeg!


I tillegg har jeg noen urter i en sinkbalje. De skal få en bedre plass å bo etterhvert, har jeg tenkt. 


Neste år skal jeg prøve flere sorter! Det er nok fort å få «dilla». Og kanskje fort gjort å få FOR stor avling på en gang? Pytt, pytt, får heller gi bort da!

En titt på det som er på det vakreste akkurat nå!

Jippi! Fjerde lørdag på rad med flott vær og sol, her hos oss. Etter en travel uke er det utrolig deilig når fridagen byr på sol og finvær. Jeg har tatt en runde med kamera for å forevige de blomstene som er fine akkurat nå. Juni byr på mye. Her er et lite knippe 🙂

Denne har jeg i en ampel ved utgangsdøra:

Prydløk (allium) satte jeg for første gang i fjor høst. jeg vet ikke helt hva denne heter. Eneste pakka jeg fant på gartneriet het bare «allium mix» (kunne jo stått hva det var mix av!?).  Jeg skal definitivt kjøpe flere alliumer. Vil gjerne ha noen som er høyere. Mine varierer i høyden, fra ca 40 cm til ca 80 cm, og har tre forskjellige farger (hvit, lys lila og mørk lilla). Her er et par nærbilder:

I hjørnet ned mot veien ser det riktig hyggelig ut nå. Løytnantshjertene er på hell , men de blå blomstene (som jeg ikke vet hva heter) er på sitt fineste akkurat nå. Dessverre er denne planten veldig «slengete» (blir liksom et stort hull i midten av den) og så liker brunsneglene den altfor godt. Jeg vil derfor ikke ha den i bed, men i hjørnet nederst i hagen skal den få stå.

Langs veien opp til huset velter disse lave, hvite, små skjønnhetene seg utover . Vakkert, ikke sant?

Og et nærbilde av en liten skjønnhet som lyser opp på baksiden av huset.

Og til slutt noen som ikke er på sitt fineste ennå, men som jeg gleder meg til kommer! En av mine mange pioner, med en klematis bak. Begge er blant mine favoritter!

Vårvortemelk og ildvortemelk

Jeg har nesten «alltid» kjent til vårvortemelk. Tror faktisk det var den aller første stauden jeg kunne navnet på. Vi hadde en stor plante i hagen i mitt barndomshjem, og jeg syntes den hadde så rart navn. Det synes jeg jo egentlig ennå 🙂 Men jeg liker den svært godt, og har plantet den flere  steder jeg har bodd og i den lille hagen ved fritidshuset vårt på Ona fyr. Jeg liker best «ryddige» stauder. Altså de som holder seg på plass og ikke velter utover for mye. Vårvortemelk er på sitt fineste nå i juni mens den lyser opp i hagen med sin gule farge. Det gule er egentlig ikke blomster, men høyblad. (På samme måte som det røde på julestjernen ikke er blomster.) Men vårvortemelk er fin også resten av sommeren, der den står som en samlet tue. På høsten kan den få fine høstfarger. 

I vår nåværende hage fant jeg et par stauder med brunrøde blader og unseelige blomster. Da vi måtte fjerne et bed i fjor (pga en gravemaskin som skulle inn i hagen), så laget jeg et nytt, rundt bed midt på plena. De brunrøde staudene plantet jeg sammen midt i dette nye bedet, da jeg synes de gir en fin bakgrunn og kontrast til alt det grønne. Jeg har ikke visst noe om hva den heter. Ikke tenkt stort på det heller, men nå var det noen som fortalte meg at den skal hete ildvortemelk. Den ser ut til å frø seg kraftig (det har jeg aldri merket med vårvortemelk) og er stor. Siden den la seg for mye over noen liljer plukket jeg litt av den. Det kom hvit veske ut av stilkene. Tror jeg da forsto hvor navnet «melk» må komme fra!? Men vorte? Kanskje det har vært et kjerringråd å gni denne hvite vesken på vorter? Eller er dette bare noe tull jeg dikter opp i eget hode…:-) Vel, vel, jeg trives i alle fall godt med mine vortemelk-planter. 

Rododendron og lille Petter edderkopp

Lille Petter edderkopp som klatret på min…… ikke hatt, men rododendron 🙂

I fjor kjøpte jeg en liten rododendron da Molde Hagelag hadde utsalg. Jeg synes at fargen på denne er veldig fin. Ikke så voldsom som rododendron ofte er. Den er rød som knopp, rødrosa som ung blomst og mest lys aprikos som full blomst. Planten blir visst ikke så veldig stor. 

Jeg fotograferte den med både knopp og blomst. Og så fikk jeg øye på en edderkopp jeg fanget med makroobjektivet. Fasinerende skapning, synes jeg!