gerdmarit

Det er så koselig å vente på at favorittplantene skal slå ut i full blomst. Minner litt om førjulstiden, der man kan kjenne på den gode følelsen av å glede seg til det som kommer 🙂 Nå går jeg og kikker på pionknoppene hver dag. Jeg har ikke telt, men vil tro at jeg har nærmere 200 små og store knopper nå. De fleste skal bli store, fylte hvite eller rosa blomster. Også et par pioner jeg flyttet i fjor ser ut til å ha greid seg bra. Småmaur er også glad i disse knoppene!

Klematis har jeg ikke mye av, men noen kommer nå med fine knopper og den aller første åpnet seg i dag. Den skaper forventning om frodighet!

Og så er jeg så stolt av mine første «hjemmesådde» middagsblomster! Jeg sådde frø inne i kjelleren i vinter, og de første blomstene titter nå frem 🙂 Jeg var i ivrigste laget, så jeg har massevis av dem i både potter og bed. Er spent på hvordan det ser ut om 2-3 uker. De skaper gode forventninger!

Akkurat nå kan jeg ikke forstå hvorfor jeg ikke har laget en liten kjøkkenhage før! Det var jo så enkelt å dyrke plukksalat. Og så digg det er å bare gå rett utenfor døra og hente frisk, fin og økologisk salat 🙂 

Jeg sådde noen rekker med frø (sikkert altfor tett), og noen uker etter er det bare å gasse i seg plukksalat, ruccola, dill og persille. Nam!

På verandaen, mot sør, har jeg et to store potter med tomatplanter. Bladene har blitt solbrente og dårlige, men det ser ikke ut som tomatene lider av det? Det er forsøket verdt, tenker jeg!

I tillegg har jeg noen urter i en sinkbalje. De skal få en bedre plass å bo etterhvert, har jeg tenkt. 

Neste år skal jeg prøve flere sorter! Det er nok fort å få «dilla». Og kanskje fort gjort å få FOR stor avling på en gang? Pytt, pytt, får heller gi bort da!

Jippi! Fjerde lørdag på rad med flott vær og sol, her hos oss. Etter en travel uke er det utrolig deilig når fridagen byr på sol og finvær. Jeg har tatt en runde med kamera for å forevige de blomstene som er fine akkurat nå. Juni byr på mye. Her er et lite knippe 🙂

Denne har jeg i en ampel ved utgangsdøra:

Prydløk (allium) satte jeg for første gang i fjor høst. jeg vet ikke helt hva denne heter. Eneste pakka jeg fant på gartneriet het bare «allium mix» (kunne jo stått hva det var mix av!?).  Jeg skal definitivt kjøpe flere alliumer. Vil gjerne ha noen som er høyere. Mine varierer i høyden, fra ca 40 cm til ca 80 cm, og har tre forskjellige farger (hvit, lys lila og mørk lilla). Her er et par nærbilder:

I hjørnet ned mot veien ser det riktig hyggelig ut nå. Løytnantshjertene er på hell , men de blå blomstene (som jeg ikke vet hva heter) er på sitt fineste akkurat nå. Dessverre er denne planten veldig «slengete» (blir liksom et stort hull i midten av den) og så liker brunsneglene den altfor godt. Jeg vil derfor ikke ha den i bed, men i hjørnet nederst i hagen skal den få stå.

Langs veien opp til huset velter disse lave, hvite, små skjønnhetene seg utover . Vakkert, ikke sant?

Og et nærbilde av en liten skjønnhet som lyser opp på baksiden av huset.

Og til slutt noen som ikke er på sitt fineste ennå, men som jeg gleder meg til kommer! En av mine mange pioner, med en klematis bak. Begge er blant mine favoritter!

Jeg har nesten «alltid» kjent til vårvortemelk. Tror faktisk det var den aller første stauden jeg kunne navnet på. Vi hadde en stor plante i hagen i mitt barndomshjem, og jeg syntes den hadde så rart navn. Det synes jeg jo egentlig ennå 🙂 Men jeg liker den svært godt, og har plantet den flere  steder jeg har bodd og i den lille hagen ved fritidshuset vårt på Ona fyr. Jeg liker best «ryddige» stauder. Altså de som holder seg på plass og ikke velter utover for mye. Vårvortemelk er på sitt fineste nå i juni mens den lyser opp i hagen med sin gule farge. Det gule er egentlig ikke blomster, men høyblad. (På samme måte som det røde på julestjernen ikke er blomster.) Men vårvortemelk er fin også resten av sommeren, der den står som en samlet tue. På høsten kan den få fine høstfarger. 

I vår nåværende hage fant jeg et par stauder med brunrøde blader og unseelige blomster. Da vi måtte fjerne et bed i fjor (pga en gravemaskin som skulle inn i hagen), så laget jeg et nytt, rundt bed midt på plena. De brunrøde staudene plantet jeg sammen midt i dette nye bedet, da jeg synes de gir en fin bakgrunn og kontrast til alt det grønne. Jeg har ikke visst noe om hva den heter. Ikke tenkt stort på det heller, men nå var det noen som fortalte meg at den skal hete ildvortemelk. Den ser ut til å frø seg kraftig (det har jeg aldri merket med vårvortemelk) og er stor. Siden den la seg for mye over noen liljer plukket jeg litt av den. Det kom hvit veske ut av stilkene. Tror jeg da forsto hvor navnet «melk» må komme fra!? Men vorte? Kanskje det har vært et kjerringråd å gni denne hvite vesken på vorter? Eller er dette bare noe tull jeg dikter opp i eget hode…:-) Vel, vel, jeg trives i alle fall godt med mine vortemelk-planter. 

Lille Petter edderkopp som klatret på min…… ikke hatt, men rododendron 🙂

I fjor kjøpte jeg en liten rododendron da Molde Hagelag hadde utsalg. Jeg synes at fargen på denne er veldig fin. Ikke så voldsom som rododendron ofte er. Den er rød som knopp, rødrosa som ung blomst og mest lys aprikos som full blomst. Planten blir visst ikke så veldig stor. 

Jeg fotograferte den med både knopp og blomst. Og så fikk jeg øye på en edderkopp jeg fanget med makroobjektivet. Fasinerende skapning, synes jeg!

Jeg har lest en morsom historie om denne flotte blomsten med det litt rare navnet. Det skulle være slik at løytnanten ble minnet om den nydelige jomfruen ved å se henne i bare undertøy, der kun de lange benklærne vistes under hjertet. Det er faktisk lett å forstå historien når man studerer blomsten 🙂 I vår hage var det flere planter av dette slaget når vi flyttet hit for fire år siden.  Jeg tok nærbilde av de første fine, røde spirene allerede for to måneder siden. Nå står plantene i flott blomsterflor. Men fortsatt er de aller finest når man går tett på, slik som her. 

En av de vakreste blomstene i hagen akkurat nå!

Ser du jomfruen inne i hjertet?

Masse hjerter på rekke og rad. 

Endelig sol og varme! Plenen ble klipt for første gang, og jeg plantet ut egensådde middagsblomster. De er litt unnselige, men jeg har fortsatt tro på flott blomsterflor når sola skinner i sommer 🙂 Men akkurat nå er det tulipanene som lyser opp i hagen hos oss. Vi har flere med sterke farger. Jeg liker farger, og spesielt på våren. Da tror jeg vi trenger farger for å «våkne» opp etter vinteren, og få ny energi. Her er noen av våre fargerike tulipaner. 

Disse rødrosa plantet jeg selv i fjor høst. Fine farger, synes jeg! De neste jeg viser sto i hagen når vi flyttet hit for 4 år siden. 

Den siste er en ensom lilla tulipan som «plutselig» stor der foran pionen som jeg flyttet i fjor. Er spent på om pionen tåler flyttingen, og om det blir blomster på den i år? Det ser lovende ut så langt. Jeg leste at det var viktig å ikke sette pionen for dypt når man planter den, men heller la den stå litt høyt i bedet.

Mai har hittil vært veldig kald. Noen sommerblomster har jeg tatt inn i stua om natta for at de ikke skal fryse…. I morgen er det 17.mai og det meldes 7 grader og vind her i Molde. Men en fin 17.mai får vi sikkert uansett 🙂 Bor man i Norge, og på Vestlandet, så må man ta været som det er!

Jeg har tatt en runde i hagen i dag. Gresset burde nok vært klippet før 17.mai, men har godt av å slippe (i fjor ventet vi lenge med å klippe første gang, og da fikk vi mindre mose). Jeg kikket etter «rødt, hvitt og blått». Dette var det nærmeste jeg kom. Hadde tenkt å ta fine bilder av løytnantshjertene også, men de blåste så mye i vinden at de ble for uskarpe. Nytt forsøk en annen dag! Med ønske om en riktig god 17.mai!!!

Min hage på Ona er ikke fantastisk (langt ifra), men Ona er fantastisk! Ona er et gammelt fiskevær og kjent for Ona fyr. Fyret er et flott og markant landemerke på toppen av øya, og har gitt trygghet for sjøfarende på Romsdalskysten helt siden 1867. Til huset vårt hører en liten hage. Når vi kjøpte huset her for 15 år siden ble vi fortalt at her pleide Onas fineste hage å være. To enslige, gamle søstre hadde hatt huset og likte å ordne i hagen. Nå er den langt fra finest på Ona lenger. Det er vanskelig å holde den fin når vi er her såpass sjelden. Men jeg liker allikevel å pusle i den lille hagen når jeg er her. 

 

Huset er opprinnelig fra 1700-tallet, men ombyygd etter 2.verdenskrig. Vi har et bilde av det slik det så ut på 1930-tallet (foto: Birkeland). Sjarmerende, ikke sant?

  

Men til hagen! Her synes jeg det passer med gamle stauder og sommerblomster. Kan liksom ikke komme med et flettet piltre her (men kjøpte akkurat et til terrassen hjemme!). Her har jeg dagliljer, vårvortemelk, middagsblomst, ringblomst, stemor mm. De må plantes/sås i bed. Jeg har prøvd å ha krukker her, i form av en halv gammel tønne og sinkbøtter o.l (må jo passe inn i miljøet). Men enten drukner blomstene eller tørker ut, så man må nok begrense seg til å ha krukket der man kan passe på dem. Det kan gå mange uker mellom hver gang vi er her. 

I dag er det en nydelig dag på Ona. Sol fra skyfri himmel og deilig temperatur i solveggen. Jeg har ryddet i et smalt bed ved trappa, og gitt det ny, god jord og plantet noen sommerblomster og en persille. Det er tidlig å sette ut sommerblomster, men jeg må jo gjøre det når vi er her. Stemor vil nok gå helt bra. Håper også at margerittene greier seg. Satte også ned noen hjemmesådde små middagsblomster (ikke på dette bildet). Det er nok i dristigste laget 30.april, men jeg har så mange at jeg heller får sette ned noen nye senere hvis disse ikke greier seg. Middagsblomster må jeg ha her! 

 

Den lille plenflekken er et kapittel for seg. Det er veldig mye løvetann her på øya, og det preger også all plen. Men den får være som den er. Vi er i grunn fornøyd hvis vi får klipt den av og til. Det har vært ganger den når oss til knes når vi kommer hit….

  

Som sagt synes jeg gamle stauder passer her. Men de må nok tåle litt sjøsprøyt. Havet er like ved, og det kan være værhardt her. Jeg har prøvd med løytnantshjerte, men den stauden kom bort. Jeg vil gjerne også prøve pion her. Ellers vil jeg gjerne ha tips om gamle stauder som går godt i værhardt kystklima.

På Ona står veldig mange hus tett i tett. Vårt hus til høyre, og vår hyggelige svensknorske nabo Randi sitt hus, og inngangsdør, til venstre 😃

  

Jeg velger meg april, sa Bjørnstjerne Bjørnson, for «i den blir somren til«. Jeg synes også april er flott måned, men her i Molde byr slutten av april på en ny, liten vinter dette året. Akkurat nå laver det ned store «snøkjerringer» utenfor stuevinduet her. Akkurat slike store, flotte flak som man ønsker å se i lufta 24.desember, men ikke 24.april! 

Snø nå var slett ikke med i mine (hage)planer…. Må bare vente med å nyte både hagearbeidet og hagelivet. Har heldigvis bare satt ut noen få stemor ennå, og de er tøffe planter som sikkert tåler dette været.

  

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,

i den det ny får feste;

Det holder litt rabalder,-

dog fred er ei det beste,

Men at man noe vil.
Jeg velger meg april,

Fordi den stormer, feiet,

fordi den smiler, smelter,

fordi den evner eiet,

Fordi den krefter veltet,-

i den blir somren til!
Dikt av Bjørnstjerne Bjørnson